Håper dere rakk å forlate Jupiter innen fristen…

face

Velkommen til Dark Grey Industries – i ny drakt !

Vi har nå brukt flere timer på å migrere. Nå snurrer WordPress i bånn. Denne er betydelig raskere enn den gamle Expression Engine-installasjonen. WP er også vesentlig lettere for oss å vedlikeholde og utvide. Vi har også gått hen og blitt flerspråklig, dvs. at du kan velge mellom pidgin-engelsk eller glitrende norsk.

Mange takk til alle fjortisene som har floodet oss med kommentarspam og de fire jævla tusen oppmerksomhetssøkerne som registrerte seg som brukere. Dere har vært helt uunnværlige i beslutningsprosessen vår vedr migrering til en annen CMS.

Vi har nå installert black ice – dvs Akismet. Hvis dette skulle vise seg å ikke holde mål, så må vi nesten grave dypere i arsenalet. I verste fall må vi kanskje ty til sarkasme for å holde dere unna. Anse dere derfor som advart !

Certified Poet

Oh, I thought I’d code and be free
Build and compile for all to see
Programs that worked, delivered on time
But everything changed – on this is my rhyme

Agile and Lean came storming the door
Everyone said, “I’ve seen them before”
But they didn’t falter or fail, not at all
They said “Iterate!” or your projects will stall

Around and around the teams would go
Coding and testing and making it so
users and bosses could all have their say
till products would ship and be well on their way

Bigger and better, faster and more
Waterfall was shoved out the door
Yes, we were an effective machine
Yes, we believed in Agile and Lean

But then Agile and Lean brought a friend
A dodgy stepson ‘bout the age of ten
“You have to do so much more than this -
“Meetings and masters and sprints are amiss”

His name was SCRUM, I kid you not,
first name was dumb and last name was naught,
How do we do it – please tell us how
“Don’t worry pursaps, I will teach you now”

“Certified” is what we all had to be,
despite for what, no-one could see
What is it, what, that we have to learn,
to make the hours ignite and burn

SCRUM couldn’t tell us – but faith so strong
if you don’t get it, you’re doing it wrong
Remember, a method, nay it never was
A mindset is what, and rightly a buzz

So now I know,that I’ll never be
a CSM but I do decree,
a Mindset I have, I’ll be known from today
as “Certified Asshole“. That’s me, M’kay?!

Plumbers, Guilds and Coffee

“Damn good coffee!” I said to myself. I was sitting at my usual table in the “Restaurant at the end of the Universe”. My waitress, always the same girl, had just taken the order and left for the counter. “Lovely Rita”, I called her, because that’s her name.
I take pride in getting my lunch meals right. I believe that what we eat says something about who we are and who we’d rather be. Or something.

Today I had ordered the “Bundle-O-Burgers”, or BOBs, as they were conveniently called here,  my favourite meal in this particular restaurant. Taken simply with plenty of water to drink. And, not to forget, while waiting for this feast, a cup of the famous “Barista Guild’s Cuppacano(tm)”, or, a little less convenient, but good enough for this story, I decided, “Barcano” for short.
There had been a bit of dispute over the Barcanos lately, since the Barista Guild refused to tell the public what was in them – “Secret of the trade” they called it, and argued that the Guild “knows what’s good for you”. A lot of people were put off by this. I never really cared one way or another. As long as someone knows what’s good for me. Can’t be bothered myself. Damn good coffee, indeed.

I got my book out and was just finding the page I’d gotten to when I heard a dear and familiar voice. “Uncle! Hey, may I join you?” I looked up and there was my nephew Danny with a boiling-hot Barcano in his hand, newspaper in the other. Like me, he was in his work clothes, so I figured he was here for his lunch, too. We whatsupped each other and even did a casual high-five as he was sitting down opposite me. “Cool”, I thought. Oh yeah.
Danny is a builder – a plumber to be precise. He started his own business a couple of years back, and as I understood it, he was a good craftsman and well-respected among both his co-workers and customers. His business was a testament to this, as it had been doing well from the beginning. So, in the way of male professionals, I enquired “How’s the business going, Danny Boy? The pipes still calling?” Not surprisingly, since the joke was pretty lame, he didn’t laugh at this at all. “Well, yeah, good, I guess.”. Fair enough, I thought. If he’s got something to add to it, he’ll do so eventually.

Our BOBs arrived and we dug into them. Delicious, as always. I was on my way into the third one when Danny craved my attention – “Uncle?”. “Stop calling me that”, I said. “I’m not your uncle, It’s just an economical narrative technique I employed, so that everyone would make the assumption that I know you really well.”. Danny went “Umh, OK, ah, er – Dude?”. Oh no. “Just call me ‘Man’”, I demanded. “It sounds cool but not overly so, and besides it’s true”.
That out of the way he continued; “You know, the business, the plumbing? I’ve been working on something new there.” I listened. “I’ve been feeling a bit – I dunno, well, tired of the whole thing lately.”. “How so?”, I prompted. “Well you know, I get a feeling that I – that we – plumbers, that is, and actually most others in the building trade too, now I think of it, aren’t really respected enough – you know, as craftsmen. It’s like we’re just brought in to do some work. And we do it, but no one recognizes the competence and craft that goes into it.” I didn’t get it. He noticed as much, and tried again: “The projects that we’re brought into have budgets, and they never, you know, consider the crafts that they are dependant on while they’re planning this – so it invariably ends up being just another building that we install plumbing in. Houses, schools, apartments, train stations, they’re really all the same. And we don’t get any recognition for doing our parts of them – the craft that we actually deliver”.

I looked at him, baffled; “You get paid, don’t you? And I mean, a satisfied customer who pays you what you are owed, and possibly even retains your services on his next project, isn’t that recognition enough? What more can you realistically hope for?”
“Yeah, yeah, I know that” he said. “The problem is I don’t feel we’re being recognized as the true professionals that we are. Not given the appropriate respect. I want the building trades to be recognized as a craft! A craft that has to be learned, developed and encouraged!”
I thought about this for a bit. Some chewing and some swallowing of coffee transpired. “Danny”, I said, “plumbing is a craft. Everybody recognizes and respects that. It involves the learning of skills, and performers of this craft learn the skills. They evolve them, cherish and take pride in them. You know all this.”. A thought occurred to me; ”Are you saying that the craft isn’t valued high enough – you simply want to make more money performing it?”
-“Everybody wants more money. That’s why it’s called money”, he said. An image of Danny DeVito fluttered across my mind for no reason I could think of. “But that’s not my point – at least not in a direct way.”
-“Consider this, Man”, he said, and I realized my poor choice of nomenclature, “I have this idea, I’m going to found and organize a – er, craftsman’s movement of sorts.”
-”Like a guild?” I interrupted, “like the baristas? Secret handshakes and hooded capes?”
-”No no – nothing that formal, although I’d like to present it in a way that reminds people of a guild, perhaps give it a sheen of authority, and maybe even inspire some romantic associations – you know, something that reminds people of ‘ye olden days’, when a blacksmith taught his son the craft, and – well, you get the picture”. I did. I was looking at Dada. So I enquired “What’s the point?”.
-”The point is that it will make a statement.”. he gulped down the last of his Barcano and looked at me. “And enable us to raise awareness of our continued efforts to do really high quality plumbing”.
-“Huh”, I said. It is a word I very rarely use. It didn’t come out right. “But aren’t you already striving to maintain professional standards? Isn’t that what ‘professional’ means? Your customers will surely assume as much, so who is this statement really for?”
-”It’s for our customers, suppliers, partners, actually almost everybody really. But most of all it’s for ourselves”. I almost did a huh again. “Don’t you see, if I can make this appear authoritative, sensible and profound, then I will become an authority myself. That’s just the way it works. Some of the more experienced professionals will probably recognize it as pointless bullshit, but that doesn’t matter.”
-”It doesn’t?”, I wondered, and felt an immense satisfaction that I’d shunned this potential blood-relative. I celebrated this feeling of victory by stabbing the last bundled burger with my fork.
-”No, it doesn’t”, he said. “If I and a select group of other semi-experienced professionals stand behind this, do some namedropping in the right places, refer to each other as experts in the area and so on, we will eventually attract followers, mainly of cause from the younger, more inexperienced craftsmen – who are either unsure of their own competence, or, and do not take this lightly, willing to sign up for anything that might give them some credibility and status among their peers. And the best part is that the more followers I can recruit, the more people will be dropping my name around. Everybody will know my name! And they’ll think I possess some deep insight into something that they can’t really grasp. Believe me, Man, this will work! Who knows, it may even generate some more business. I could even get paid to give talks about the profound ideas behind the movement, and why it’s so important to understand them.”

Wow, I thought. Ridiculous, but at the same time maybe not all wrong. I did a huh again – slightly more successful this time. “Well, er – what have you come up with so far? I mean, the underlying philosophy and ideas, and such, what will you base this movement on?”
-”I’m not all done yet, but I’ve come up with – well, you know, they’re more like slogans than postulates at this time.” I was all ears, and told him so.
-“The first one goes:
‘Not only working sanitary systems,
but also well-crafted sanitary systems’!”
-“You’re not serious”, I said. “You’re saying that not only will you install water pipes, but you will do it properly – in a professional matter. Is that it?”
-”Pretty much”.
-”So you’ll use copper pipes, pressure-test your welds, and, you know, all in all, actually do your job”.
-”Yup.”
-”You’re insane. That almost-complete sentence is a given. A statement that no-one will disagree with. It has no meaning. This will never fly. Unless you have some others that are more substantial.”
-”I think you’re wrong. The whole point is that everyone will agree. That way they’ll think that my followers and I have gained a more profound insight into this than they have themselves.”. I was getting tired of this.”And this is the only one you have so far?”, I demanded.
-”No, I got a couple more. But I’m not really as happy with those. They came out a bit to – er, general I think, I dunno. Anyway, here goes:
‘Not only responding to change,
but also steadily adding value’,
‘Not only individuals and interactions,
but also a community of professionals’,
‘Not only customer collaboration,
but also productive partnerships’.”

He looked at me. I looked at him. I didn’t know what to say, so I said it; “Listen, these statements make even less sense. They are just babble, and they’re not about your trade in any conceivable way. You can’t expect to rouse passion and commitment from anyone with this.”. He was still looking at me. “And you obviously forgot at least one: ‘Not only cooperating with gravity, but also planning for it’”. His eyes focused again. “Nah, that sounds just contrived and obvious.”. Irony wasted. I let it go.
“And”, he said, spark back in his eyes, “I thought of an introduction to the statements, too – something that defines the audience and the ‘movement’ as it were. In a suitably humble tone. I am really happy with this one: ‘As aspiring plumbers we are raising the bar of professional plumbing by practicing it and helping others learn the craft’. See? Good will and the best of intentions practically oozing off it! Everybody will know that this is good thing! Hell, I may even qualify for MVP for this! You know what that means? Being certified as “Most Valued Plumber” by the Large Plumbing Supplier’s committee is a sure-fire way to Plumbing Fame and to enable a life as an ‘opinion maker’ – I may not have to do a bit of plumbing again – ever!”.

This final tirade shut me up. It was clear he was on to something, although I had my doubts. It was contrived, it had no substance, no intended public, nothing provocative or indeed no point at all. At the same time, I realized that it might actually work if the ‘movement’ was presented convincingly enough. Assuming of cause, that the aspiring professionals of the plumbing business didn’t think to hard about what they signed up for.
-”Do you have a name for this – er – call to arms?”, I asked.
-”Manifesto for Plumbing Craftsmanship”. Not half-bad. He’d thought this through, alright.

Lunch thoroughly over, we did our takecares and our seeyousoons and I left the restaurant thinking about this “Craftsmanship” thing he’d come up with. It could actually work for more trades – any trade I could think off. Could something like this conceivably appear in my own profession?
No, I thought, people in software development communities would scoff at the idea. We are trained professionals, and at least to some extent logical thinkers. We certainly are – aren’t we? A tinge of doubt was about to settle in my mind.
But I decided we were safe. “No”, I thought. “Can’t happen here”. And I went back to coding, trying not to blow any systems up during the rest of the day.

Software arkitektur

“Arkitektur” er pr definisjon et design som til og med arkitektene forstår.

Fordi du fortjener det !

Dagens object of desire er en lekker liten CNC-maskin. Du kan bruke den til nesten alt mulig. Den er helt perfekt til custom styling av accessories, eller du kan for eksempel frese inn initialene dine i dolcetti som du serverer til Macchiato’en når du virkelig vil imponere vennene dine!

 Jeg mistenker at den også kan finne sin anvendelse hvis du har moteikon-ambisjoner og überchic scarification-craving (ps. du bør kanskje prøve i trolldeig først, slik at du er sikker på at det blir riktig).
Jeg er overbevist om at dette er noe som virkelig kommer.

CNC Carving Machine Kit

KISS-prinsippet

Etter en kort telefonkonferanse med Mr. Blue er det nå fattet vedtak om en ny retning for Dark Grey Industries-bloggen. Av rene populistiske hensyn vil det nå bli kortere oppdateringer, flere innlegg som består av “jeg ønsker meg…” og viderelenking til udda kilder av større eller mindre interesse. Akkurat som på http://www.luksusdyret.com/ men uten krølltengene.

<img src=”{filedir_1}42760903.jpg” style=”border: 0;” alt=”image” width=”206″ height=”200″ /> Vi går høyt ut på banen og lanserer dagens “må ha”-objekt: <a href=”http://www.lecroy.com/Oscilloscope/OscilloscopeSeries.aspx?mseries=49″>Lecroy Wavesurfer 104MXs-A</a>. Nå på salg hos Farnell til kun 106 lapper i en begrenset periode så her er det bare å smi mens jernet er varmt!

Om noen fra f.eks. Farnell leser dette og ønsker partisk redaksjonell omtale av noen produkter og tjenester samtidig som nevnte oscilloskop bare venter på å få et nytt hjem så er løsningen en liten mail unna. Vi lar oss lett kjøpe.

Lucid moment

Å bygge store systemer med Microsoft-rammeverk, API og komponenter er som å bygge en katedral av litium.

Very Special Content Management System

HTML er enkelt. CSS er enkelt. JavaScript er også ganske enkelt. Innhold er enkelt. Presentasjon og innhold bør separeres. En del av jobben til et CMS-system er å forenkle publisering av innhold på websites. Det innebærer som regel en enkel teksteditor med støtte for gitte stiler, muligheter til å laste opp bilder, organisering av innhold og kryssreferering av innhold.

Men så kommer Typo3. Typo3 er spesielt. Typo3 dekker alt.

Typo3 tar separering av innhold og presentasjon til nye høyder ved hjelp av to enkle mekanismer:
PHP, MySQL og HTML/CSS
Typo3 tar separering av innhold og presentasjon til nye høyder ved hjelp av tre enkle mekanismer:
PHP, MySQL, HTML/CSS og Templates.
Typo3 tar separering av innhold og presentasjon til nye høyder ved hjelp av fire enkle mekanismer:
PHP, MySQL, HTML/CSS, Templates og TypoScript.
Typo3 tar separering av innhold og presentasjon til nye høyder ved hjelp av fem enkle mekanismer:
PHP, MySQL, HTML/CSS, Templates, TypoScript og extensions.

We shall fight on the beaches

La oss ta et ganske typisk scenario: Man er webmaster for et domene der Typo3 er the weapon of choice. Enhver webmaster med et snev av kritisk sans stiller til slutt spørsmålet “er det noen som gidder å se på websidene mine?”. Enten kan man bruke serverloggene som utgangspunkt og trø alt gjennom Analog eller en lignende programvare eller man kan ta den enkle utveien og hoppe på noe a la Google Analytics. Sistnevnte er riktig så enkel: Man limer inn en passende JavaScript-snutt på hver side og i den andre enden kommer det ferdigtygd statistikk med besøkende, besøkslengde, geografisk distribusjon og trender opp og i mente.

Siden Typo3 er et Content Management System bør det være en smal sak å klistre inn tre linjer JavaScript på samtlige sider. “Templates” er jo nevnt både titt og ofte og da skal det i teorien bare være å endre på en fil og Bob’s your uncle.

Etter å ha snoket litt rundt i filstrukturen finner man en fil som heter template.html – aha – her er vi på sporet av noe. En liten titt i fila bekrefter mistanken: Dette er malen for sidene. Da er det bare å lime inn scriptsnutten, lagre og trykke “refresh” i nettleseren.

No go. Åh – ja – det er sant: Alt caches over en lav sko så da må man klikke på “flush cache” på admis-sidene.

No go. Sidene har ikke et snev av JavaScript der det skal være. Litt mer fikling. main/template_2_col.html lokaliseres og samme manøver tas en gang til. No go. Ah – vent. Her er template_full_content.html også. Nei?

We shall fight on the landing grounds

Hmm. Snodig. Man graver litt mer i admis-snittet og finner tilsvarende templates der — kanskje det må oppdateres via de offisielle kanalene for at det skal registreres?

No go. Hmm. Et kjapt søk på Google etter “typo3 template documentation” vil antageligvis være oppklarende. Jupp. Der var “Typo3 Template Basics” på plass. Man leser. Man leser mer. Man leser enda mer. Til tross for at template-filene inneholder noe som kan minne om tags for innhold så er de bare halve historien. Typo3 er spesielt vet du. Det er _fleksibelt_ og da kan man ikke tulle rundt med ren HTML og CSS. Det er faktisk så spesielt at DOM ikke holder. Her må det skarpere skyts til Her må man ha et eget definisjonsspråk.

TypoScript.

(man kan høre en knappenål falle)

We shall fight in the fields and in the streets

Jajamennsann – her skal det bli andre boller. Man graver rundt i admis-modulen nok en gang og finner “templates” (doh!). Klikk på linken og du får en oversikt over hierarkiet av templates i Typo3.

Enten kan man klikke på “Constants” eller “Setup” (begge er read only så forskjellen er ikke helt soleklar) – og da kommer man inn i en editor. Fine saker. For de uinnvidde så ser TypoScript slik ut:

tmp.MENU {
special = list
special.value = 10, 9, 8, 45, 116, 7, 5, 4, 3, 20

wrap = <div> | </div>

1 = TMENU
1 {
wrap = <ul> | </ul>
noBlur = 1
expAll = 1
NO.ATagTitle.field = subtitle//title
NO.wrapItemAndSub = <li> | </li>
NO.stdWrap.prepend = COA
NO.stdWrap.prepend.10.wrap = ~&nbsp; |
IFSUB = 1
IFSUB {
wrapItemAndSub = <li> | </li>
allWrap = | <!–<![endif]–>
linkWrap = |<!–[if IE 7]><!–>
ATagBeforeWrap = 1
}

ACT < .NO
ACT = 1
ACT.ATagParams =
ACTIFSUB < .IFSUB
ACTIFSUB.ATagParams =
}

Nei, jeg vet ikke hva det betyr. Men det må være viktig siden “special” er nevnt. Det er i alle fall det Typo3 kaller “template”. Det er i alle fall et scriptspråk som vil få James Joyce til å titte opp fra Ulysses og utbryte “men dette er da bare vrøvl?!” De tourette-lignende utbruddene av HTML-elementer er i alle fall interessant. En liten forsiktig endring på noen av innstillingene viser i alle fall at _noe_ skjer.

Hvor var vi? Jo – javascript på hver side, ja. Dett er i alle fall ingen farbar vei siden ingen av parametrene er spesielt godt dokumentert (spesielt interesserte kan se på TypoScript-dokumentasjonen og samtidig more seg litt over referansene til PHP-objekter i dokumentasjonen av TypoScript.)

We shall fight in the hills

Det må da være noen andre som har vært i samme situasjon som undertegnede? I et glimt av klaske-håndbaken-i-panna-innsikt søker man på “typo3 google analytics”. Taaa-daaa!
Der var det en extension som gjorde jobben. Genialt. At jeg ikke tenkte på det med en gang?

Extensions i Typo3 fungerer ganske greit: Man laster ned en .t3x-fil fra nettet (egentlig en zipfil men som sagt: Typo3 er Veldig Spesiell så da holder det ikke med bare .zip vet du)

Man laster opp .t3x-fila i admis-modulen, velger “Upload and install” og ber en stille bønn. Suksess! Filen er lastet opp og “SUCCESS: The extension was successfully installed”. To tidels sekund før man sier seg fornøyd ser man linken med “install and activate extension” (i kledelig 7-punkts font med tilhørende grått ikon). Oops. Det gikk nesten skeis, gitt. En ny stille bønn og linken klikkes. Dette begynner å gå veien: Nok en “success” kommer opp på skjermen.

Da står det bare igjen å konfigurere pakken “m1_google_analytics.t3x”. Og det skjer i…. TypoScript.

Uff da.

Når en først har kommet så langt så er det ingen grunn til å gi opp — her er det bare å gå på med krum nakke. Følgende skal visstnok gjøre susen i følge (den litt vel konsise) dokumentasjonen:


page.config.tx_m1_google_analytics {
account = UA-12345678-1
}

Etter litt graving og finlesing av TypoScript konkluderer man med at dette går så bra så — og konfigurasjonen settes inn i noe som forhåpentligvis er den rette templaten.

Ett klikk på “flush cache” og en refresh i nettleseren gir tre hele linjer med JavaScript på samtlige sider.

Happy happy!

Nei.. Vent.. Det er jo en gammel versjon av Google Analytics som blir brukt.

We shall never surrender

Typo3 er heldigvis et open source-prosjekt så hundre og ett er ikke ute: Man kan skru litt på m1_google_analytics-extensionen.

Ny graverunde i admis-snittet. Nope. Ingen extension der nei. Da er det vel bare å begynne å snoke rundt i filstrukturen igjen. Der ja — typo3conf/ext/m1_google_analytics/class.tx_m1googleanalytics.php inneholder godsakene.


/**
* generates the google tracking code (js script at the end of the body tag).
*
* @return string js tracking code
*/
function tracking_code($pageName = null) {
// collect all options
foreach ($this->trackingOptions as $opt=>$val) {
$o .= "$opt = \"$val\";\n";
}
return
"\n<script src=\"https://ssl.google-analytics.com/urchin.js\" type=\"text/javascript\">\n".
"</script>\n<script type=\"text/javascript\">\n{$o}urchinTracker($pageName);\n</script>\n";
}

Heh. Perfekt. Her er det bare å fikse koden. Men hmm.. trackingOptions inneholder både hummer og kanari ser jeg. OK – da er det ikke noe annet å gjøre enn å ta en liten spansk en og hardkode tracking koden.

Som sagt så gjort.

CMS er fine greier, gitt. Uten Typo3 ville jeg sikkert ha brukt minst 20 minutter på å oppdatere ti-tjue filer med tre linjer JavaScript.

Typo3 – the very very very very Special CMS.

Kompetanse by proxy

Til forskjell fra vanlig industri er IT-industrien (som regel) ikke avhengig av kostbart produksjonsutstyr. Design, implementasjon og konstruksjon av store systemer krever sjeldent mer enn en whiteboard, noen penner og en terminal. Sammenlignet med den tradisjonelle industrien er kostnadene for produksjonsutstyret kun en brøkdel av den årlige lønnskostnaden. Siden produksjonsutstyret er såpass enkelt får en en del interessante fenomener som den tradisjonelle industrien ikke belemres med. Ett av disse fenomenene som spesielt konsulentbransjen belemres med er kompetanse by proxy.

En kan ikke reklamere med en ny og større tørrdokk som har tre ganger så stor kapasitet som tidligere når man skal selge konsulenttimer. Det eneste en kan reklamere med er kunnskapen konsulentene har. Det er selvfølgelig mulig å reklamere med raskere PC’er, større skrivebord og lengre blyanter men det er svært sjeldent man bruker de argumentene når man skal “selge en konsulent”. Man reklamerer med den kompetansen man kan tilby.

Tankesettet bak forretningsdriften er fremdeles tuftet på prinsippene i klassisk industrivirksomhet: Man reklamerer ikke med individer men den kollektive kompetansen i bedriften.

Den kollektive kompetansen (og evnene) i et skipsverft er summen av alle de ferdighetene man har tilgjengelig, prosessene og produksjonsmidlene. Har man et tilstrekkelig antall ansatte kan man regne med at den totale kompetansen vil være noenlunde konstant. Kompetansen som forsvinner er noenlunde ekvivalent med kompetanseoverføringen som skjer via f.eks. lærlingeordningen. Produksjonsutstyret følger ikke den ansatte så det er en konstant. Prosessene ligger igjen i bedriften når de ansatte slutter.

I IT-bransjen fins det et mylder av prosess-standarder og tilsvarende mange måter å utføre utviklingsprosessen. Rigide produksjonsmetoder fungerer dårlig siden man sjeldent lager det samme systemet to ganger på rad. Holdbarheten på kompetansen er også forgjengelig. Sentrale produksjonsmidler som f.eks. servere og verktøy brukes sjeldent lenger enn fem år av gangen og man ser relativt hyppige skifter mellom teknologier. En hipp og oppdatert konsulent i 1999 jobbet gjerne mot Microsoft Transaction Server og i C++ for å implementere systemene. I 2009 er MTS kun et fjernt minne blant de gamle traverne og en irrelevant sidenotis i de fleste kravspesifikasjonene som skrives. Nå er det RESTful web services, Ajax og cloud computing som er saken. Prosessene har endret seg tilsvarende; i 99 var RUP kongen haugen med hundrevis av dokumentmaler, konfigurasjon av prosesser og strekmenner nok til å nedkjempe Terrakottahæren i Xian. I 2009 er RUP glemt, SCRUM er saken og Terrakottahæren er atter en gang trygg. Agile Manifesto med “Individuals over Processes and Tools” er i vinden, spesielt blant IT-konsulentene.

Til tross for at individene ståri sentrum reklamerer konsulentselskapene med den kollektive kompetansen når man skal skaffe seg nye kunder. “Vi kan…” er mer brukt enn “Han kan..” (eller “Hun kan” om en skal være politisk korrekt). I praksis kan det være vanskelig å forsvare den kollektive kompetansen. Kjøper man konsulenttjenester vil man få tilgang til kompetansen hos de man leier inn men man har ingen garanti for at den kompetansen på noen måte matcher de behovene man måtte ha. En kan selvfølgelig se på CV’en til de som leies inn men de forteller sjeldent hele historien: Selv om en har jobbet på et vellykket prosjekt som innførte CRM i en organisasjon er det ingen garanti for at man har noen som helst kompetanse rundt CRM, organisasjoner eller systemutvikling siden implementasjonen består av en rekke aspekter med totalt forskjellige kompetansekrav. Noen må installere og konfigurere serverprogramvare, noen må implementere spesifikk funksjonalitet, noen må utforme forretningsprosesser og noen må ha oversikten over hele prosjektet. Man blir ikke ekspert på CRM ved å designe databasen for et CRM-system. Man får riktignok et visst innblikk i datakravene til et CRM-system men man vil ikke ha filla peiling på hvilke forretningsprosesser som er involvert eller hvordan et CRM-system brukes i praksis.

Til tross for dette er det mange selskaper som reklamerer med at “Vi har konsulenter som har erfaring i bransje A, B og C med kompetanse på metodikk D, E, og F samt dyptgående kjennskap til utviklingsplatform G, H og I” Men hvilken av konsulentene kjenner A, B, C, E, F, G, H og I i detalj? Svært få viser det seg. Det hjelper heller ikke å ha en kollega som sitter inne med den samme kompetansen. Man kan like så godt reklamere med at man har mange kompiser med den samme erfaringen. De er uansett ikke mer enn en telefon unna.

Kompetanse diffunderer ikke i organisasjonen. Konsulentene får ikke bransjekunnskap ved osmose eller induksjon under lunchen. Konsulentene er ikke automatisk eksperter på et tema selv om alle de andre kollegaene er eksperter.

Saken blir ikke noe bedre av at konsulentene sitter ute hos kunder. Sjansen for at kunnskap skal spre i organisasjonen seg blir heller mindre av en slik organisering. Kompetanseoverføring kan være noe så banalt som en diskusjon i lunchen eller ved kaffeautomaten men det betinger en eneste ting: At de jobber på samme sted. Paradokset er at de kunnskapsbedriftene som profilerer seg som eksperter faktisk er de bedriftene med dårligst utgangspunkt for å forvalte kompetansen. Når en konsulent slutter i en konsulentbedrift er kunnskapen ute av bedriften for evig tid og kan ikke gjeninnføres med mindre konsulenten begynner å jobbe i bedriften igjen. Noe kunnskap spres nok etter et par hundre luncher men det er på langt nær nok til at man kan forsvare en spesifikk bransjekompetanse. En blir ikke ekspert på brannslokking om en kjenner aldri så mange brannmenn. En har nok en viss formening om hva prosessen rundt brannslokking går ut på men uten praktisk erfaring er man like langt.

Så neste gang du ser en webside fra en konsulentbedrift og ser ordene “vi har kompetanse på…” kan du oversette det til “vi har eller har hatt en eller flere ansatte med kompetanse på…” Kompetanse knyttet til et selskap er en populær illusjon i IT-bransjen. Kompetansen sitter i hodet på folk og er du heldig får du en som har den kunnskapen du trenger. Er du uheldig så får du en som kjenner noen som har den kunnskapen du trenger. Og da er du like langt.

Men det visste du sikkert allerede.

Saken mot Ulf Lundell

BendOver

Har du tatt deg i å gaule “Tio Tusen Røda Rosor” av full hals i dusjen, for et øyeblikk etterpå å se deg litt beskjemmet rundt, uten at du riktig forstår hvorfor en normalt oppegående person som deg selv klarte å få alle forbipasserende utenfor vinduet til å bruke resten av dagen på å irritere seg over at de ikke klarer å tenke på annet enn kanintenner? Kjenner du noen wedgie-fetisjister som drar boxershortsene sine ekstra godt opp i hekken, og føler du selv en urovekkende trang til å gjøre det samme ? Hvorfor begynte du egentlig å spille golf ? Hvorfor følte du det var helt greit å videresende den morsomme lenken til alle du kjente ? Liker du å følge med på trender, da det styrker selvbildet ditt, og fordi det skiller deg fra den grå massen ? Har du sansen for Open Source ? Har du noengang brukt ordet “polymorfi” i kaffekroken ? Er du innerst inne overbevist om at token-pasting i C++-makroer faktisk er satans verk ? Er du på Facebook ?

De fleste mennesker er klar over at de har et immunforsvar, men ikke alle er like bevisste på at de også har et meme-forsvar. Mekanismene for meme-bekjempelse er dessverre ikke autonome prosesser slik som kroppens immunforsvar. Det kreves et minimum av bevissthet og en viss mental styrke. Et meme har ingen selvstendige smittemekanismer, men utnytter vertens latente trang til å søke å spre memet videre. Har du elendig meme-hygiene, så vil du ende opp som en høyrisiko meme-spreder og utgjøre en reell belastning for dine medmennesker.

Du føler kanskje at dette er lett alarmerende, men du kan trøste deg med at de samfunnsmessige konsekvensene normalt ikke er så store. Jeg må eksempelvis ærlig innrømme at jeg, i likhet med flere andre utviklet en viss forkjærlighet for skulderputer og hvite dressjakker i kjølvannet av Miami Vice sin inntreden på TV-skjermene i Norge på 80-tallet. Jeg liker ikke å tenke tilbake på den tiden, men jeg er i dag likefullt istand til å leve et tilnærmet normalt liv. Jeg tolererer at folk spiller golf. Ingen tar vel heller egentlig så stor skade (med unntak av spillerne og fansen) av fotball. Gammeldansens venner, Goth’ere og gladkristne tolereres av de fleste, selv om det tidvis stilles spørsmålstegn ved påkledning og valg av accessories.

De fleste som smittes vil bruke en stor del av sin tid til å forsøke å smitte andre. Heldigvis infiseres en normalt av kun en eller et lite fåtall av meme-grupper som er i det fri, og de smittede gjør normalt marginalt med skade utenfor sin egne infiserte krets.

Det finnes likevel visse unntak. Meme-infeksjoner kan resultere i krav om endret adferd hos ikke-infiserte individer – og da går det galt.

Et eksempel er meme-viruset med kodenavnet “Öppna landskap”. Dette ble designet av Lundell et.al og resulterte i nær pandemiske tilstander etter at det med overlegg ble sluppet løs i tett populerte områder i 1982. De fleste utviklet raskt immunitet, men en liten andel av befolkningen med svekket meme-forsvar er dessverre fremdeles bærere. Det som er spesielt med denne varianten er at viruset har mutert på en slik måte at verten ikke nødvendigvis forsøker å smitte andre. Derimot endres vertens biokjemi på en slik måte at produksjonen av signalstoffet serotonin øker dramatisk i støyende og lite produktive omgivelser. Dette har ironisk nok resultert i fenomenet vil kaller “Åpne kontorlandskap”. Hva denne mutasjonen har kostet samfunnet, tror jeg ikke det finnes tall på. Det finnes ingen medisin, da du ikke kan argumentere bort en infeksjon, eller søke å overbevise mennesker med unormalt høye serotoninnivåer i hjernen om at euforien skyldes et meme. Det jobbes desperat med en vaksine, men innen denne foreligger, så er nok dette fenomenet noe vi må belage oss på å leve med i en god stund fremover.

Er du nysgjerrig, og har lyst til å finne ut mer ? Jobber du med IT, så holder det å “holde seg oppdatert på det som skjer i bransjen” for å finne de mest groteske eksemplene. Hvis ikke, så har du etter all sannsynlighete googlet etter Ulf Lundell, og havnet på feil blogg.

Jeg vil fraråde ethvert forsøk på å rasjonalisere bort dette som en abstraksjon. Dette fordi konseptet “meme” er et meme i seg selv. Det eneste du vil oppnå er å ende opp med rekursiv abstraksjon, og da ender du med en fryktelig hodepine før du leser denne artikkelen, da alle kausalitetsprinsipper vil være brutt.

Page 1 of 3123»
 

Languages

Union Tweets

Concepts of desire